Forrige innlegg va eit forsøk på å vera litt ironisk
Eg hadde liksom håpa at nokon skulle skjønne at eg eigentleg prøva å hinte te at dei måtte oppdatere bloggen sin (litt oftare), men eg er usikker på om det nådde fram
Etter at eg hadde skrive forrige innlegg byrja eg å tenkje at NO har eg i alle fall kvitta meg med dei få leserane eg hadde, og det var i alle fall ikkje meininga, eg ville berre få fram eit poeng
Eigentleg gjorde det litt vondt å skrive at eg skulle legge ned, for dette er einaste loggen eg har av livet mitt, bortsett frå hjernen min og det er ikkje alltid den heng med
Så i dette innlegget prøvar eg å sei at bloggen min ikkje er nedlagt og at eg håpar at eg ikkje har skremt bort "alle" leserane mine!
3 kommentarer:
Ironi er ikke så lett å forstå over internett. Rett og slett.
"Puh!"
Eg sleppe et lettelsens sukk som kan hørras heilt fra Oslo te Bergen. Va stressa der et lite øyeblikk... ;)
Og unnskyld at eg har støtt ( :p) deg med mitt eget blogginnlegg. Vonar du kan tilgje.
;D
Ja. Det hadde blitt for dumt, Signe. Lenge leve theruifamily!
Legg inn en kommentar