av H.C. Andersen
Det var en gang en stoppenål som var så fin på det at hun innbilte seg at hun var en synål. Pass nå på hva dere holder i! sa stoppenåla til fingrene som tok den fram. SLipp meg ikke! Faller jeg på gulvet, blir det vanskelig å finne meg igjen, så fin som jeg er. Det var nå svært, sa fingrene, og så klemte de henne om livet. Ser dere, jeg kommer med stort følge! sa stoppenåla, og så trakk den en lang tråd etter seg, men den hadde ikke knute. Fingrene styrte nåla like bort mot tøfflene til kokka, for overlæret var sprukket, og nå skulle det sys igjen. Det er et simpelt arbeid! sa stoppenåla. Jeg kommer aldri igjennom, jeg knekker! Jeg knekker! Og så knakk hun, Sa jeg det ikke! sa stoppenåla. Jeg er for fin til!
