Repslaging!

No heve eg bruka ei veke på å lære å lage taug på middelaldervis! Me heve laga taug av kokos, Manilla, Hamp (og kunsthamp), av aviser, lin, plastik, garn og lindebast. Ein anna ting me lærte va at det kun æ fantasien på set grensene for kva me kan laga taug av, sø i dag gjekk eg meg ein tur og plukka 2 meter høge stå, som skø tørke og bankast slik at eg får ut midten som sø kan tvinnast i hop te taug, eg gler meg!
Detta æ reperbanen me bruka, den va på 56 m. Ordentelege reperbanar æ på 330 meter, noko som tesvarar 1/10 nautisk mil ferdig taug.
Lind ette å ha lege ca. 3 månadar i vatn, og røyta, og sø tørka, klart til bruk!
Mia æ klar te å spinne lin!
Ferdig lindebasttaug!

Stoppenåla

av H.C. Andersen

Det var en gang en stoppenål som var så fin på det at hun innbilte seg at hun var en synål. Pass nå på hva dere holder i! sa stoppenåla til fingrene som tok den fram. SLipp meg ikke! Faller jeg på gulvet, blir det vanskelig å finne meg igjen, så fin som jeg er. Det var nå svært, sa fingrene, og så klemte de henne om livet. Ser dere, jeg kommer med stort følge! sa stoppenåla, og så trakk den en lang tråd etter seg, men den hadde ikke knute. Fingrene styrte nåla like bort mot tøfflene til kokka, for overlæret var sprukket, og nå skulle det sys igjen. Det er et simpelt arbeid! sa stoppenåla. Jeg kommer aldri igjennom, jeg knekker! Jeg knekker! Og så knakk hun, Sa jeg det ikke! sa stoppenåla. Jeg er for fin til!

Lakris og litt anna au.....

I dag va heile skulen på ein liten skogstur fø å plukke eineber. Ette turen laga me lakris av oppkoket. Visste du at ungane sprang rundt i skogen rett ette krigen å plukka store sekkar eineber og selde eineberlakris te 20 øre stykke?



I tillegg heve eg lært å nålebinde, og d æ sø moro at eg berre må fortsetje og fortsetje!

Innlegg te Sigrun!

No ligg d eit ferdigskreve og innpakka brev te deg her i Trøndelag. D gler seg te å leggje ut på den lange ferda te Nepal, men utan adressa di kjem kje den konvolutten langt.

Sø Sigrun, ver så snill å skriv adressa di på sida di, slik at eg kan få sendt brevet!

No heve eg akkurat vore på sykkeltur/oppdalsesferd, for å bli litt betre kjendt mæ området. Noko av d artigaste eg oppdaga var eit båtbyggeri der dei byggjer båtar store som Hurtigruta:

Båten eg såg va blå, men like stor. Eg kom nesten heilt bort te den, og då kjende eg meg så liten!

Eg kan sitje på skulen og kose meg, men likevel tenkje og sjå fram te alt eg kan gjera ette skulen. Som t.d. å oppdatere bloggen min, lesa ei avis, gå meg ein tur ell skrive brev. Men sø innser eg at viss eg skø skrive eit brev, må eg passe på at eg kje skriv berre d eg skreiv på bloggen, for då bli d kje noko nytt å lesa for mottakaren. Eg syns d æ artig å skrive brev, men av og til syns eg d nesten æ litt meiningslaust viss mottakaren av breva mine uansett les bloggen min. Sø sit eg på skulen då og gler meg te å skrive brev, men når skulen æ slutt sø finn eg ut at eg kje heve lyst te å skrive brev lengre, og sø finn eg på noko anna. D endar med at eg blir sitjande på skulen neste dag og glede meg te å skrive brev, ell blogg. Men sø føler eg at eg kje heve noko spennande å skrive, og eg går litt lei av å skrive kva eg gjer kvar dag, sø då endar d med at eg kje skriv noko i d heile tatt, sjølv om eg kunne skrive mykje, fordi d har skjedd mange artige ting sidan forrige oppdatering! Men d æ kje sø enkelt å få d ned på papir, sø d høyrste like artig ut som d d va!

Ein treng kje skrive kommentar på alle blogginnlegg ein les, kje alle æ verdt å kommentere, men eg kjenner at d æ endå meir meiningslaust å skrive noko når ein får kjensla av at ingen les d ein skriv uansett. Eg æ kje flink te å kommentere eg hell, men d kan ein då endre på!

PS: kan kje alle "utlendingar" skrive adressa si på bloggsida si? Hint te Sigrun og Hilde!

I tillegg heve eg gløymt minnepennen min heime, sø d blir kje bilete heilt endå!

Mådag 6.oktober:
Ette å ha slakta 2 villsauir, sykla eg te skulen og pakka. Sø tok eg bussen og ferja te Trondheim, der eg venta 5 timar på at nattoget skulle gange. Bruka tie på å sjå film "Den siste revejakta". Artig, men temmeleg meiningslaus film! Toget gjekk 23:05 og eg sat mæ glasi i hop mæ ei gamal bestemor, sø då va eg trygg og kunne søva. Kl.6:45 va toget på Gardermoen og ette 3 timar venting kom mor, far og Ingvild. D æ vanskeleg, om kje umogleg å beskrive kor herleg gøtt d va å sjå dei att! Sø tok me flyet te London og såg kønn om. Ein ting me såg mykje av va væpna vakter, gjerder og stengslar. Kjenner meg kje sø trygg når d står ei vakt mæ maskingevær rett ved med, sjav om d æ meininga å sikre vanlege og meir "viktige" folk. Me såg Big Ben, London Eye, Tower of London/Bridge, mann med laaaange dreds (heilt ned te foe), Madam Tussau (huff, skrekkabinettet va huff....måtte klamre meg te Ingvild og ville kaste upp, men d va kje sø skummelt når d va ferdig då), damer med himmla høge hælar på sykkel, masse politi ein kveld, filmen "The Duchess", ein libanesisk restaurant, mange libaneserar, damer i heildekkande kledsdrakt og mykje meir!

Sø va eg ei veke heime før eg reint tilfelig traff på Solveig og HC på togstasjonen i Oslo. D va utruleg herleg å møte Kvitsundfolk att. HC skulle sama vegen, og d æ alltid koseleg mæ reisefølge!